MASSE DEILIG RØMME
I morgen skal vi ha viltgryte til middag, med masse deilig rømme,
også skal vi ha rømmegrøt til kveldsmat med masse deilig rømme.
og dagen etterpå skal vi ha frukt til frokost med masse deilig rømme,
også til lunsj blir det masse deilig rømme, og tilslutt før vi drar hjem skal vi
spise oksepannekaker med masse deilig rømme.
god fordøyelse
mandag 24. desember 2012
søndag 23. desember 2012
Ny lillejulaften-film-tradisjon !
Nå har jeg laget ny lillejulaftenfilmtradisjon;
JUL I ALVORSKOPPEN
Denne skal sees hver lille julaften fra nå av. Håper dere kan være med på tradisjonen !
GOD JUL FRA MAGNE/ TORD ARNLIOT <3
JUL I ALVORSKOPPEN
GOD JUL FRA MAGNE/ TORD ARNLIOT <3
torsdag 6. desember 2012
Opprørsk
Jeg holder på å fundere på å skrive mer teater, og nå holdt jeg på å forme en karakter inni hodet mitt.
Om han blir med videre og blir matrialiisert gjenstår å se.
Han ble skapt på grunnlag av en endring som har skjedd i meg.
Den går ut på lavstatus/høystatus,
det å ikke føle at man har rett til å si fra/ evt. ikke klarer det, om det er noe du føler er urettferdig.
Dette synes jeg fremdeles er et vanskelig tema, men det har skjedd endringer der, om ikke annet i form av refleksjoner rundt temaet.
Og jeg tror at i mange sammenhenger har jeg blitt mer direkte, no-bullshit-type, men jeg føler det slår litt ut på feil personer til tider kanskje...
Så mens en dame jeg snakket med dette temaet om, sa at hun er i endring og svever på en sky og ser på hver dag som en ny mulighet for glede,
Så har jeg gjemt bort positiv-tenkning-bøkene,
bannet mens jeg hørte på meditasjonsfilen på iphone,
fått lyst på mer tatoveringer og piercinger
og tilogmed vurdert å begynne å røyke igjen. ( alt dette er for meg opprørsk oppførsel )
Også tenker jeg; " til deg som leser dette og tenker; NEI NEI ! du MÅ ikke ta tatoveringer eller piercing eller røyke
. Vet du hva jeg sier til det? FUCK you ! har du ikke annet å legge deg borti eller bry deg om så drit i det ! Elsk meg for den jeg er, ikke hva jeg gjør eller hvordan jeg ser ut, slutt å bry deg om ting du ikke har noe med !
DER var det sagt. det måtte ut. puh.
( også må jeg bare legge til:
Jens Stoltenberg var på et tv-program hvor han sa;
(....) men det der med at vi skal sitte og moralisere og sette standarer og krav om hva som er korrekt adferd og oppførsel, det mener jeg blir feil. Jeg vil ikke leve i et slikt land, det er en formynderholdning. Også tror jeg man blir sunn og lever lenge av å være glad
Om han blir med videre og blir matrialiisert gjenstår å se.
Han ble skapt på grunnlag av en endring som har skjedd i meg.
Den går ut på lavstatus/høystatus,
det å ikke føle at man har rett til å si fra/ evt. ikke klarer det, om det er noe du føler er urettferdig.
Dette synes jeg fremdeles er et vanskelig tema, men det har skjedd endringer der, om ikke annet i form av refleksjoner rundt temaet.
Og jeg tror at i mange sammenhenger har jeg blitt mer direkte, no-bullshit-type, men jeg føler det slår litt ut på feil personer til tider kanskje...
Så mens en dame jeg snakket med dette temaet om, sa at hun er i endring og svever på en sky og ser på hver dag som en ny mulighet for glede,
Så har jeg gjemt bort positiv-tenkning-bøkene,
bannet mens jeg hørte på meditasjonsfilen på iphone,
fått lyst på mer tatoveringer og piercinger
Også tenker jeg; " til deg som leser dette og tenker; NEI NEI ! du MÅ ikke ta tatoveringer eller piercing eller røyke
. Vet du hva jeg sier til det? FUCK you ! har du ikke annet å legge deg borti eller bry deg om så drit i det ! Elsk meg for den jeg er, ikke hva jeg gjør eller hvordan jeg ser ut, slutt å bry deg om ting du ikke har noe med !
DER var det sagt. det måtte ut. puh.
( også må jeg bare legge til:
Jens Stoltenberg var på et tv-program hvor han sa;
(....) men det der med at vi skal sitte og moralisere og sette standarer og krav om hva som er korrekt adferd og oppførsel, det mener jeg blir feil. Jeg vil ikke leve i et slikt land, det er en formynderholdning. Også tror jeg man blir sunn og lever lenge av å være glad
mandag 3. desember 2012
Adventstid
Jeg liker adventstradisjoner
derfor reiste jeg hjem til Mamma en tur og bakte smultringer
og satte ingefærøl
og leste i magasiner
God førjulstid til dere alle !! <3
derfor reiste jeg hjem til Mamma en tur og bakte smultringer
fredag 30. november 2012
Hans banner over meg...
La meg styrkes av druekaker, forfrisk meg med epler ! For jeg er syk av kjærlighet.
Hans venstre hånd er under mitt hode, med den høyre favner han meg.
Hans venstre hånd er under mitt hode, med den høyre favner han meg.
( Høysangen 2, 5-6 )
torsdag 29. november 2012
Kjærringa mot strømmen
jeg ble nettopp minnet på et gammelt eventyr som Pappa pleide å nevne ofte.
" Klippe , klippe, sa kjærringa ", pleide han å si.
Det er hentet fra eventyret om kjærringa mot strømmen;
KJERRINGA MOT STRØMMEN
Det var engang en mann som hadde en kjerring, og hun var så tverr og vrang at det var ikke godt å være i lag med henne; mannen, han hadde nå slett ingen utkomme med henne; det han ville, ville hun støtt tvert imot. Så var det en søndag utpå sommeren at mannen og konen gikk ut og skulle se hvordan åkeren sto.
Da de kom til en åker på den andre siden av elven, sa mannen: "Ja, nå er den skjær; imorgen får vi til å skjære."
"Ja, imorgen kan vi ta på å klippe 'n," sa kjerringa.
"Hva for noe, skal vi klippe? Skal vi ikke få lov til å skjære heller nå?" sa mannen.
Nei, klippe den skulle de, mente kjerringa på.
"Det er aldri verre enn lite å vite," sa mannen; "men du må vel ha gått fra det vesle vettet du har hatt og nå. Har du sett at noen har klippet åkeren, du," sa han.
"Lite veit jeg, og lite vil jeg vite," sa kjerringa, "men det veit jeg visst, at åkeren skal en klippe, og ikke skjære," sa hun. Det var ikke årøe om det, klippe skulle de.
Så gikk de bortetter og keiket og trettet, til de kom på broen over elven, like ved en dyp høl.
"De sier for et gammelt ord," sa mannen, "at godt redskap gjør godt arbeid; men det trur jeg nok skal bli en rar skur som de klipper med sauesaks," sa han. "Skal vi slett ikke få lov å skjære åkeren nå da?"
"Nei, nei - klippe, klippe, klippe!" ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. Men i ilska aktet hun seg ikke, og så snåvet hun i en stokk-ende på broen og dumpet i elven.
"Gammel vane er vond å vende," tenkte mannen, "men det skulle være snodig om jeg ikke fikk rett engang, jeg òg."
Han la ut i hølen, og fikk tak i hårtoppen på henne, så vidt hun fikk hodet over vannet. "Skal vi så skjære åkeren?" sa han.
"Klippe, klippe, klippe!" skrek kjerringa.
"Ja, jeg skal lære deg å klippe jeg," tenkte mannen og dukket henne under. Men det hjalp ikke, de skulle klippe, sa hun da han tok henne opp igjen. "Jeg kan ikke annet tru enn at kjerringa er galen," sa mannen ved seg selv. "Mang en er galen, og veit det ikke, mang en har vett, og når det ikke; men jeg får nå friste en gang til likevel," sa han. Men han hadde ikke før fått henne under, før hun satte hånden opp over vannet, og til åklippe med fingrene som en saks. Da ble mannen storsint og dukket henne både vel og lenge. Men rett som det var, seg hånden ned under vass-skorpa, og kjerringa ble så tung med ett at han måtte slippe taket.
"Vil du dra meg ned i hølen til deg også nå, så kan du ligge der, ditt troll," sa mannen. Og så blei kjerringa.
Men da det lei om litt, syntes han det var ille at hun skulle ligge der og ikke komme i kristen jord, og så gikk han ned langs med åa og lette og soknet etter henne. Men alt det han lette og alt det han soknet, så fant han henne ikke. Han fikk med seg gårdsfolket og andre folk fra grannelaget, og de ga seg til å grave og sokne nedetter hele åa alle i hop; men alt det de lette, så fant de ingen kjerring.
"Nei," sa mannen, "det kan nok ikke nytte dette. Denne kjerringa var nå ei kjerring for seg sjøl hun," sa han. "Mens hun levde, var hun så rent på tverke, og hun kan vel ikke være annerledes nå heller; vi får til å lete oppetter og friste ovenfor fossen; kanskje hun har fløtet seg oppetter."
Å ja, de gikk oppetter og lette og soknet ovenfor fossen. Der lå kjerringa, det var riktig nok. Det var kjerringa mot strømmen det.
" Klippe , klippe, sa kjærringa ", pleide han å si.
Det er hentet fra eventyret om kjærringa mot strømmen;
KJERRINGA MOT STRØMMEN
Det var engang en mann som hadde en kjerring, og hun var så tverr og vrang at det var ikke godt å være i lag med henne; mannen, han hadde nå slett ingen utkomme med henne; det han ville, ville hun støtt tvert imot. Så var det en søndag utpå sommeren at mannen og konen gikk ut og skulle se hvordan åkeren sto.
Da de kom til en åker på den andre siden av elven, sa mannen: "Ja, nå er den skjær; imorgen får vi til å skjære."
"Ja, imorgen kan vi ta på å klippe 'n," sa kjerringa.
"Hva for noe, skal vi klippe? Skal vi ikke få lov til å skjære heller nå?" sa mannen.
Nei, klippe den skulle de, mente kjerringa på.
"Det er aldri verre enn lite å vite," sa mannen; "men du må vel ha gått fra det vesle vettet du har hatt og nå. Har du sett at noen har klippet åkeren, du," sa han.
"Lite veit jeg, og lite vil jeg vite," sa kjerringa, "men det veit jeg visst, at åkeren skal en klippe, og ikke skjære," sa hun. Det var ikke årøe om det, klippe skulle de.
Så gikk de bortetter og keiket og trettet, til de kom på broen over elven, like ved en dyp høl.
"De sier for et gammelt ord," sa mannen, "at godt redskap gjør godt arbeid; men det trur jeg nok skal bli en rar skur som de klipper med sauesaks," sa han. "Skal vi slett ikke få lov å skjære åkeren nå da?"
"Nei, nei - klippe, klippe, klippe!" ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. Men i ilska aktet hun seg ikke, og så snåvet hun i en stokk-ende på broen og dumpet i elven.
"Gammel vane er vond å vende," tenkte mannen, "men det skulle være snodig om jeg ikke fikk rett engang, jeg òg."
Han la ut i hølen, og fikk tak i hårtoppen på henne, så vidt hun fikk hodet over vannet. "Skal vi så skjære åkeren?" sa han.
"Klippe, klippe, klippe!" skrek kjerringa.
"Ja, jeg skal lære deg å klippe jeg," tenkte mannen og dukket henne under. Men det hjalp ikke, de skulle klippe, sa hun da han tok henne opp igjen. "Jeg kan ikke annet tru enn at kjerringa er galen," sa mannen ved seg selv. "Mang en er galen, og veit det ikke, mang en har vett, og når det ikke; men jeg får nå friste en gang til likevel," sa han. Men han hadde ikke før fått henne under, før hun satte hånden opp over vannet, og til åklippe med fingrene som en saks. Da ble mannen storsint og dukket henne både vel og lenge. Men rett som det var, seg hånden ned under vass-skorpa, og kjerringa ble så tung med ett at han måtte slippe taket.
"Vil du dra meg ned i hølen til deg også nå, så kan du ligge der, ditt troll," sa mannen. Og så blei kjerringa.
Men da det lei om litt, syntes han det var ille at hun skulle ligge der og ikke komme i kristen jord, og så gikk han ned langs med åa og lette og soknet etter henne. Men alt det han lette og alt det han soknet, så fant han henne ikke. Han fikk med seg gårdsfolket og andre folk fra grannelaget, og de ga seg til å grave og sokne nedetter hele åa alle i hop; men alt det de lette, så fant de ingen kjerring.
"Nei," sa mannen, "det kan nok ikke nytte dette. Denne kjerringa var nå ei kjerring for seg sjøl hun," sa han. "Mens hun levde, var hun så rent på tverke, og hun kan vel ikke være annerledes nå heller; vi får til å lete oppetter og friste ovenfor fossen; kanskje hun har fløtet seg oppetter."
Å ja, de gikk oppetter og lette og soknet ovenfor fossen. Der lå kjerringa, det var riktig nok. Det var kjerringa mot strømmen det.
onsdag 28. november 2012
Månelys seiler på livets hav
Jeg fikk ikke sove da jeg gorde et forsøk på å legge meg,
og kom på at nå er det fullmåne.. jeg blir ofte mer anspent i kroppen når den er oppe, hvorfor vet jeg ikke.
En venninne av meg blir bare fylt av ro, hun elsker månen, den gir henne gode minner om sin far.
Jeg liker også månen, men innbiller meg at jeg blir mer urolig når den er oppe..
så nå skal jeg riste av meg uroen, bli trøtt og sove.
Og da kom jeg til å tenke på denne salmen, som Ludvik og jeg brukte som oppvarming på mange øvinger;
og kom på at nå er det fullmåne.. jeg blir ofte mer anspent i kroppen når den er oppe, hvorfor vet jeg ikke.
En venninne av meg blir bare fylt av ro, hun elsker månen, den gir henne gode minner om sin far.
Jeg liker også månen, men innbiller meg at jeg blir mer urolig når den er oppe..
så nå skal jeg riste av meg uroen, bli trøtt og sove.
Og da kom jeg til å tenke på denne salmen, som Ludvik og jeg brukte som oppvarming på mange øvinger;
Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.
Iblant jeg seiler for medvinds bør
i andres kjølvann og følge
som just lik meg denne reise gjør
hen over jordlivets bølge.
Og havet smiler, og solen skinner,
min dag så stille og blid henrinner,
mens vinden fyller alle seil
Men ofte ensom i brott og brann
i uværsnetter jeg seiler,
da ingen kjenning jeg har av land,
og intet fyrtårn jeg peiler.
Men når jeg nær tror mitt skip begravet,
da kommer Jesus på bølgehavet,
om først i siste nattevakt.
Når siste storm er engang ridd av,
og hjemmets kyster jeg skimter,
jeg ser i solglans et annet hav,
krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader
og hører englenes myriader
som hilser meg velkommen hjem.
La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.
Abonner på:
Innlegg (Atom)