Opprørsk

Jeg holder på å fundere på å skrive mer teater, og nå holdt jeg på å forme en karakter inni hodet mitt.
 Om han blir med videre og blir matrialiisert gjenstår å se.

Han ble skapt på grunnlag av en endring som har skjedd i meg.

Den går ut på lavstatus/høystatus,
det å ikke føle at man har rett til å si fra/ evt. ikke klarer det, om det er noe du føler er urettferdig.
 Dette synes jeg fremdeles er et vanskelig tema, men det har skjedd endringer der, om ikke annet i form av refleksjoner rundt temaet.
Og jeg tror at i mange sammenhenger har jeg blitt mer direkte, no-bullshit-type, men jeg føler det slår litt ut på feil personer til tider kanskje...


Så mens en dame jeg snakket med dette temaet om, sa at hun er i endring og svever på en sky og ser på hver dag som en ny mulighet for glede,
 Så har jeg gjemt bort positiv-tenkning-bøkene,
 bannet mens jeg hørte på meditasjonsfilen på iphone,
 fått lyst på mer tatoveringer og piercinger

 og tilogmed vurdert å begynne å røyke igjen. ( alt dette er for meg opprørsk oppførsel )

Også tenker jeg;  " til deg som leser dette og tenker; NEI NEI ! du MÅ ikke ta tatoveringer eller piercing eller røyke
. Vet du hva jeg sier til det? FUCK you ! har du ikke annet å legge deg borti eller bry deg om så drit i det ! Elsk meg for den jeg er, ikke hva jeg gjør eller hvordan jeg ser ut, slutt å bry deg om ting du ikke har noe med !
DER var det sagt. det måtte ut.  puh.





(  også må jeg bare legge til:

Jens Stoltenberg var på et tv-program hvor han sa;

(....) men det der med at vi skal sitte og moralisere og sette standarer og krav om hva som er korrekt adferd og oppførsel, det mener jeg blir feil. Jeg vil ikke leve i et slikt land, det er en formynderholdning. Også tror jeg man blir sunn og lever lenge av å være glad